Den obsternasige selgeren omkalfatret papirene på skrivebordspulten, de oppfører dem som en klakør, men de mankerer troverdighet. Nu går jeg ut i ekvipasjen min og biler hjem din halunk.
Obsternasig = oppsetsig eller småfrekk
Omkalfatre = stokke om på
Klakør = innleid klapper som er ukritisk til innhold
Mankere = mangle
Ekvipasje = pent kjøretøy
Bile = kjøre bil
Halunk = slyngel, kjeltring
Det finnes mange utrydningstruede ord i det dagligdagse språket i Norge. Mange av disse "utrydningstruede" ordene blir tatt mindre og mindre i bruk. Det at ordene blir tatt mindre og mindre i bruk er det første skrittet mot det man kaller "utryddelse" av ordet. Når et ord er utryddet blir det ikke brukt i det allmene språket. Det at ordene blir utryddet er både skadelig for det allmene vokabularet og for den allmene evnen til å uttrykke seg selv. I setningen øverst ser man flere eksempler på ord som er utrydningstruede eller på vei ut av det norske språk. Disse ordene er utrydningstruede, og jeg tør på det grunnlaget å gjette på at du aldri eller sjelden har brukt lignende ord i en personlig setning.
mandag, februar 09, 2009
mandag, februar 02, 2009
Det flerspråklige Norge
For å forstå opprinnelsen til språket Norsk, må man se tilbake på den mellomlavtyske norsken. I det norske språk idag er ca. 30 % av alle ordene såkalte importord, det vil si ord som har en annen språklig oppstandelse, men har blitt mer eller mindre helt innarbeidet, altså at disse ordene virker helt norske. Den viktigste perioden for import av mellomlavtyske ord var fra ca. år 1250 til år 1500, altså i senmiddelalderen. Disse importordene kom mest sannsynlig til Norge via de store handelsbyene på denne tiden som hadde et nært samarbeid med tyske kjøpmenn. Spesielt viktig var Bergen, her var det store tyske kolonier og gjennom det bergenske talemåtet har tyske ord blitt importert inn i det norske språk.
Importord og arveord er viktige elementer med tanke på et flerspråklig samfunn. Importord er ord som et språk har mer eller mindre importert fra et annet språk, det vil si et ord som har blitt tatt så mye i bruk at det regnes som et ord i språket der det snakkes. Arveord derimot er ord som har vært i det aktuelle språket fra tidligere tider, altså før man begynte å importere ord fra andre språk.
Et annet eksempel på hvordan ord blir eksportert og importert fra språk til språk er England, år 1066. Da innvanderte franske styrker England, og fra år 1066 var hele Englands overklasse Fransktalende. I løpet av de 300 årene med fransk styre ble det nærmest upopulært å snakke engelsk, fordi overklassen snakket fransk, og det var kun arbeiderklassen som snakket Engelsk.
Flerspråklighet er en definisjon på ulike språk som fungerer sammen i et samfunn. I slike flerspråklige samfunn har det ofte oppstått et kommunikasjonsspråk som innbyggerene snakker når de skal kommunisere med noen som har et annet morsmål.
I et flerspråklig samfunn kan det ofte oppstå forskjellige sjargonger av ulike språk som inngår i det flerspråklige samfunnet. Kebabnorsk er et eksempel på en sjargong som har oppstått i det flerspråklige Norge. Den spesifiserte sjargongen Kebabnorsk, oppstod på slutten av 90-tallet og blir idag, hovedsaklig brukt av en gruppe innvandrerungdom i Oslo. Vokabularet i Kebabnorsk har innhøstet ord fra flere språk, som engelsk, norsk og dansk, men også mange ord fra morsmålet til den som snakker språket (f.eks. Arabisk eller Tyrkisk). Innenfor Kebabnorsk sjangeren, kommer Vollanorsk og Jallanorsk, dette er emblematiske ord som viser til tilhørighet i en spesifisert gruppe. Vollanorsk vil man for eksempel kalle norsk-språket til en Araber som bor i Norge og snakker sin sjargong av Norsk.
Under forskjellene i norsk-språket kommer sosiolekt inn, en sosiolekt er en betegnelse på en talemåte til mennesker som tilhører en spesiell sosial gruppe i samfunnet. Et klassisk eksempel på ulike sosiolekter er vestkant og østkant, der man snakker forskjellig hvis man kommer fra vestkanten eller østkanten. Denne sosiolekten tar man med seg når man flytter til et annet område, og man vil ha den med seg uansett hvor man flytter og denne talemåten vil man fortsette å annvende. Sammen med sosiolekt kommer også etnolekt inn, en etnolekt er talemåten til en spesiell etnisk gruppe i et samfunn. Den etniske gruppen har en spesiell talemåte basert på hvilket land eller område de kommer fra. I motsetning til slang, er etnolekt noe man har med seg fra hjemlandet/ landet man levde i under sin barndom, slang kommer inn i språket senere i livet, sosiale tilstander og ulike sosiale grupper påvirker og tilfører slang i språket.
Forskjellen på en sosiolekt og Kebabnorsk er ikke innlysende stor, men tilstede. En sosiolekt er talemåten til en spesiell etnisk gruppe. Kebabnorsk, derimot, er en multietnolekt der ord og uttrykk fra flere språk har blitt inkludert i talemåten. Mens en sosiolekt er talemåten til en spesiell gruppe er Kebabnorsk det man kaller "Multietnolektisk norsk" der man bruker norsk som et fundament og bygger på med ord fra flere andre språk som norsk, engelsk, dansk, arabisk og tyrkisk. Kodeveksling er meget sentralt innenfor et flerspråklig Norge. Kodevekslingen går ut på å konstant bytte mellom morsmålet sitt og norsk fortløpende, altså bytte mellom sitt morsmål og norsk mitt i setninger. Kodevekslingen er best etablert hos innvandrere som kom til Norge på 1970-tallet, men denne trenden har avtatt med årene, trolig pga. engelsk som et mer universelt språk.
Importord og arveord er viktige elementer med tanke på et flerspråklig samfunn. Importord er ord som et språk har mer eller mindre importert fra et annet språk, det vil si et ord som har blitt tatt så mye i bruk at det regnes som et ord i språket der det snakkes. Arveord derimot er ord som har vært i det aktuelle språket fra tidligere tider, altså før man begynte å importere ord fra andre språk.
Et annet eksempel på hvordan ord blir eksportert og importert fra språk til språk er England, år 1066. Da innvanderte franske styrker England, og fra år 1066 var hele Englands overklasse Fransktalende. I løpet av de 300 årene med fransk styre ble det nærmest upopulært å snakke engelsk, fordi overklassen snakket fransk, og det var kun arbeiderklassen som snakket Engelsk.
Flerspråklighet er en definisjon på ulike språk som fungerer sammen i et samfunn. I slike flerspråklige samfunn har det ofte oppstått et kommunikasjonsspråk som innbyggerene snakker når de skal kommunisere med noen som har et annet morsmål.
I et flerspråklig samfunn kan det ofte oppstå forskjellige sjargonger av ulike språk som inngår i det flerspråklige samfunnet. Kebabnorsk er et eksempel på en sjargong som har oppstått i det flerspråklige Norge. Den spesifiserte sjargongen Kebabnorsk, oppstod på slutten av 90-tallet og blir idag, hovedsaklig brukt av en gruppe innvandrerungdom i Oslo. Vokabularet i Kebabnorsk har innhøstet ord fra flere språk, som engelsk, norsk og dansk, men også mange ord fra morsmålet til den som snakker språket (f.eks. Arabisk eller Tyrkisk). Innenfor Kebabnorsk sjangeren, kommer Vollanorsk og Jallanorsk, dette er emblematiske ord som viser til tilhørighet i en spesifisert gruppe. Vollanorsk vil man for eksempel kalle norsk-språket til en Araber som bor i Norge og snakker sin sjargong av Norsk.
Under forskjellene i norsk-språket kommer sosiolekt inn, en sosiolekt er en betegnelse på en talemåte til mennesker som tilhører en spesiell sosial gruppe i samfunnet. Et klassisk eksempel på ulike sosiolekter er vestkant og østkant, der man snakker forskjellig hvis man kommer fra vestkanten eller østkanten. Denne sosiolekten tar man med seg når man flytter til et annet område, og man vil ha den med seg uansett hvor man flytter og denne talemåten vil man fortsette å annvende. Sammen med sosiolekt kommer også etnolekt inn, en etnolekt er talemåten til en spesiell etnisk gruppe i et samfunn. Den etniske gruppen har en spesiell talemåte basert på hvilket land eller område de kommer fra. I motsetning til slang, er etnolekt noe man har med seg fra hjemlandet/ landet man levde i under sin barndom, slang kommer inn i språket senere i livet, sosiale tilstander og ulike sosiale grupper påvirker og tilfører slang i språket.
Forskjellen på en sosiolekt og Kebabnorsk er ikke innlysende stor, men tilstede. En sosiolekt er talemåten til en spesiell etnisk gruppe. Kebabnorsk, derimot, er en multietnolekt der ord og uttrykk fra flere språk har blitt inkludert i talemåten. Mens en sosiolekt er talemåten til en spesiell gruppe er Kebabnorsk det man kaller "Multietnolektisk norsk" der man bruker norsk som et fundament og bygger på med ord fra flere andre språk som norsk, engelsk, dansk, arabisk og tyrkisk. Kodeveksling er meget sentralt innenfor et flerspråklig Norge. Kodevekslingen går ut på å konstant bytte mellom morsmålet sitt og norsk fortløpende, altså bytte mellom sitt morsmål og norsk mitt i setninger. Kodevekslingen er best etablert hos innvandrere som kom til Norge på 1970-tallet, men denne trenden har avtatt med årene, trolig pga. engelsk som et mer universelt språk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)