torsdag, september 17, 2009

Fortellingen om Tristram og Isond

Sagaen om Tristram og Isond ble skrevet på norrønt språk i 1226. Dette er en av de mest kjente kjærlighetssagaene i den europeiske litteraturen noensinne. Samtidig som denne Sagaen ble skrevet og utgitt i Norge skjedde det mye på den litterære fronten i Nor
ge.

Fra starten av 1200-tallet i Norge snakket store deler av kirke og klostersamfunnet latinsk, noe som gjorde latinsk sentralt innenfor utdanning, også i Norge. Gjennom 1100 og 1200 tallet ble Norge påvirket av Fransk og Engelsk kultur, altså høvisk litteratur, men ingen av verkene ble trolig oversatt til norsk så den vanlige nordmann kunne lese det før Norge var under kong Håkon Håkonsson i år 1226. Da Norge var under kong Håkon Håkonsson på 1200 tallet ble det utviklet et stabilt og kulturintressert samfunn i Norge. Kongen selv var en sterk drivkraft i denne internasjonaliseringsprosessen og senere ble Sagaen om Tristram og Isond overs
att til norsk og utgitt i Norge. Den norske versjonen er trolig ikke direkte oversatt da oversetterene på 1200 tallet tilføyde og utela handlinger og objekter i oversettingsprosessen.

Kilder
- "Tristram og Isonde" (25.05.03) Hentet fra: http://media.aftenposten.no/archive/00121/null_121191a.jpg

onsdag, september 02, 2009

Overlevende egenskaper fra Håvamål

Forord: Håvamål er det første diktet i "den eldre Edda". Den eldre Edda er en samling av oldnordiske dikt som omhandler guder og visdom generelt. Håvamål uttrykker menneskelig livsvisdom og etikk, der mye av livsvisdommen fortsatt er aktuell i dagens samfunn i form av menneskelige egenskaper.

En av de viktigste egenskapene i Håvamål, som fortsatt er viktig er det man omtaler som "Ettermæle", altså ryktet om deg, og ryktet om deg etter døden. Denne egenskapen har alltid vært viktig i menneskets samfunn. Det personlige ryktet som man vil opprettholde og holde vedlike hele livet er egenskapen som kommer fra ettermæle.

Klokskap er også en av de viktige egenskapene fra Håvamål som fortsatt har høy status i dagens samfunn. Fra Håvamåls tid var kunnskap og klokskap trolig en mer livsnødvendig egenskap for å overleve i samfunnet mht. mat og jakt. I dag er kunnskap ikke fullt så viktig mht. mat og jakt, men mer viktig for inntekt og sosiale verdier.

Moral er den siste av de tre viktigste egenskapene i Håvamål. Moralen ligger i alt man gjør, og var viktig før i tiden da moralen igjen hadde stor påvirkning på ettermælet til folk. Moral er også en egenskap som er like aktuell idag. Moral opptrer i moderne tid gjennom flere begreper, som karma. I karma får alle handlinger tilbakeslag i ditt eget liv, der gode gjerninger blir belønnet med gode hendelser som omhandler deg. I mer moderne ordtak som "Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg", refereres det til moral som er en aktuell egenskap i dagens samfunn.