fredag, november 05, 2010

Victoria av Knut Hamsun

Victoria er en nyromantisk roman som ble utgitt i 1898. Dette er også en av Knut Hamsuns mest kjente verker, nettopp fordi den passer så bra inn i nyromantikken og den tar for seg aktuelle temaer. Temaene i romanen gjør romanen svært aktuelt fordi de består av temaer som ulykkelig kjærlighet, klasseskillet og kjærlighetsrelaterte hindringer.

Johannes er den eksentriske hovedpersonen i r0manen og han skildres med mye energi. Johannes er sønn av mølleren og er en del av den aspirerende arbeiderklassen som underdaner seg overklassen der Victoria, Johannes' store kjærlighet hører til. Denne romanen følger deres forhold fra barndommen til voksen alder og beskriver klasseskillets hindringer for kjærligheten som fenomen. I romanen blir Victoria fremstilt som arrogant ovenfor Johannes, i begynnelsen av romanen skyldes dette helt og holdent omgangskretsen som hindrer Johannes fra å oppnå kontakt med Victoria. Senere, da de begge har blitt voksne blir Victoria fortsatt påvirket av dette klasseskillet mellom dem og velger en ektemann fra hennes egen klasse.

Johannes blir fremstilt som en glad person gjennom romanen, men likevel underdanig av Victoria. Dette skaper den "spente" stemningen mellom Johannes og Victoria, som gjør at Johannes finner seg i å vente på Victoria mens hun er sammen med en annen mann. Dette beholder den mystikken som eksisterer rundt Victoria gjennom hele romanen.

tirsdag, oktober 26, 2010

Jeg ser

Jeg'et i teksten "Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder blir fremstilt som ene og alene på en fremmed plass. Jeg'et ser også på som seg selv som en fremmed i en ukjent verden der jeg'et blir en utenforstående observerer. Fremmedfølelsen blir sterkt fremstilt i dette diktet ved beskrivelser fra et utenfra-perspektiv og ved at jorda blir beskrevet som "menneskenes hjem".

Jeg ser av Sigbjørn Obstfelder

Jeg ser paa den hvide himmel,

jeg ser paa de graablaa skyer,

jeg ser paa den blodige sol.



Dette er altsaa verden.

Dette er altsaa klodernes hjem.



En regndraabe!



Jeg ser paa de høie huse,

jeg ser paa de tusende vinduer,

jeg ser paa det fjerne kirketaarn.



Dette er altsaa jorden.

Dette er altsaa menneskenes hjem.



De graablaa skyer samler sig. Solen blev borte.



Jeg ser paa de velklædte herrer,

jeg ser paa de smilende damer,

jeg ser paa de ludende heste.



Hvor de graablaa skyer blir tunge.



Jeg ser, jeg ser...

Jeg er vist kommet paa en feil klode!

Her er saa underligt...

Hjernen er alene


Jeg'et i "Hjernen er alene" beskriver en fremmed verden der relasjonene mellom natur og sivilisasjon som fremhever det nyromantiske i teksten. I teksten ”Hjernen er alene” blir den nihilistiske holdningen av nyromantikken gjenspeilet gjennom dystre strofer om hvordan mennesket står alene uten muligheter eller fremtidsutsikter. Forholdet mellom natur og sivilisasjon er et virkemiddel som blir sterkt fremhevet i teksten ved at havet kommer nærmere og deretter forsvinner. Teksten skildrer også i stor grad enkeltmenneskets sjeleliv og stemninger, noe som gjør den typisk for tampen av 1800-tallet, altså fin de siècle-preget.

Hjernen er alene av DeLillos


Det er midt på dagen
Jeg er alene i huset
Jeg står midt i stuen
Jeg er alene i huset
Jeg stirrer ut av vinduet
Jeg stirrer ned mot havet
Med ett blir jeg redd
Jeg ser at havet kommer nærmere

Jeg vil få meg vekk
Men jeg tør ikke gå ut
Jeg vil ikke se
Men jeg tør ikke la vær
Jeg hvisker hjelp
Selv om jeg vet
At ingen vil høre meg

Jeg går ut av huset
Jeg går ned mot havet
Jeg hører ingenting
Naturen står stille
Men trærne krymper
Og havet det tørkes bort
Selv om jeg går og går
Så kommer jeg ikke nærmere

Jeg snur og ser tilbake
Huset er fullt av mennesker
Jeg løper ned mot klippene
Men havet er forsvunnet
Jeg roper hjelp
Selv om jeg vet
At ingen vil høre meg

Hjernen er alene
Hjernen er alene
Hjernen er alene
Hjernen er alene

Hjernen er alene alene med hjernen
Hjernen er alene alene med hjernen
Hjernen er alene alene med hjernen
Hjernen er alene alene med hjernen
Denne sangen er å finne
på følgende utgivelser:

Det er midt på dagen
Jeg er alene i huset
Jeg står midt i stuen
Jeg er alene i huset
Jeg stirrer ut av vinduet
Jeg stirrer ned mot havet
Med ett blir jeg redd
Jeg ser at havet kommer nærmere

Jeg vil få meg vekk
Men jeg tør ikke gå ut
Jeg vil ikke se
Men jeg tør ikke la vær
Jeg hvisker hjelp
Selv om jeg vet
At ingen vil høre meg

Jeg går ut av huset
Jeg går ned mot havet
Jeg hører ingenting
Naturen står stille
Men trærne krymper
Og havet det tørkes bort
Selv om jeg går og går
Så kommer jeg ikke nærmere

Jeg snur og ser tilbake
Huset er fullt av mennesker
Jeg løper ned mot klippene
Men havet er forsvunnet
Jeg roper hjelp
Selv om jeg vet
At ingen vil høre meg

Hjernen er alene
Hjernen er alene
Hjernen er alene
Hjernen er alene

Hjernen er alene alene med hjernen
Hjernen er alene alene med hjernen
Hjernen er alene alene med hjernen
Hjernen er alene alene med hjernen
Denne sangen er å finne
på følgende utgivelser:
Det er midt på dagen
Jeg er alene i huset
Jeg står midt i stuen
Jeg er alene i huset
Jeg stirrer ut av vinduet
Jeg stirrer ned mot havet
Med ett blir jeg redd
Jeg ser at havet kommer nærmere

Jeg vil få meg vekk
Men jeg tør ikke gå ut
Jeg vil ikke se
Men jeg tør ikke la vær
Jeg hvisker hjelp
Selv om jeg vet
At ingen vil høre meg

Jeg går ut av huset
Jeg går ned mot havet
Jeg hører ingenting
Naturen står stille
Men trærne krymper
Og havet det tørkes bort
Selv om jeg går og går
Så kommer jeg ikke nærmere

Jeg snur og ser tilbake
Huset er fullt av mennesker
Jeg løper ned mot klippene
Men havet er forsvunnet
Jeg roper hjelp
Selv om jeg vet
At ingen vil høre meg

Hjernen er alene
Hjernen er alene
Hjernen er alene
Hjernen er alene

Hjernen er alene alene med hjernen
Hjernen er alene alene med hjernen
Hjernen er alene alene med hjernen
Hjernen er alene alene med hjernen

torsdag, september 23, 2010

Realismen og En Folkefiende



Realismen er en epoke som varte fra ca. 1870 til 1890-tallet. Selve realismen er en reaksjon på romantikken der alt skulle fremstilles på best mulig måte og alt ble idyllisert. I realismen der alt skal fremstilles slik det er, men ikke til det ekstreme slik som i naturalismen. Likevel er det viktig i realismen som en litterær epoke å bringe sannheten frem til befolkningen og de som benytter seg av de litterære verkene. Det viktigste med verkene var da å kritisere samfunnsforholdende fra en objektiv synsvinkel. En folkefiende er sterkt preget av realismen, dette ser man både i temaet for verket, som skildrer en virkelighet og som ikke legger skjul på noe eller prøver å pynte på sannheten. I en Folkefiende blir forholdene skildret slik de virkelig er og leseren får et genuint inntrykk av hvordan forholdene var og man fikk innsyn til alle løgner og korrupsjonen som foregår, noe som Romantikken som litterær epoke ikke hadde godtatt. Det blir lagt svært mye vekt på urettferdigheten i En Folkefiende og det faktum at sannheten skal ut til folket, noe som også var viktige verdier i samfunnet i realismen.

Kilder:
- Henrik Ibsen fotografi [Lest: 23.9.2010] fra: https://dikt.org/images/thumb/4/4b/Henrik_Ibsen_4080x4888.jpg/400px-Henrik_Ibsen_4080x4888.jpg

tirsdag, juni 01, 2010

Kåseri

Kåseri er en svært løssluppen sjanger, den fremstår som muntlig og vil ofte inneholde humor og ironi. Denne muntlige og løse tonen gjør at kåseriet blir et mindre seriøst innlegg enn essayet som er hakket mer seriøst og vil fremtre som sakligere med velvurderte faktaargumenter.

torsdag, april 22, 2010

Mitt navn er Ivar Aasen

God dag, jeg heter Ivar Aasen og skal ha et lite innlegg for dereVi har nå igjen blitt et fritt og selvstedig land, og da trenger vi et eget nasjonalspråk. Jeg ønsker at vi bygger et skriftspråk på gamle dialekter som har størst slektskap til det gamle skriftspråket norrønt. Dette er folkets språk, det de prater til daglig.Det er ikke min hensikt hermed å fremheve noen enkel av våre dialekter; nei, ingen av disse burde være hovedspråk, men det skulle være en blanding av disse, et grunnlag for dem alle. For å gjøre dette, skulle det lages ordsamling for enhver av landets større provinser, med grammatikalske opplysninger og bestemme ordforklaringer.Vi må legge grunnlaget i det originale norske språket vårt og ikke basere språket på overklassens dansk slik Knut Knudsen mener. Jeg mener vi skal bryte tvert av og skape en språkrevolusjon. Jeg har gitt ut flere grammatikkbøker og bøker med retningslinjer for hvordan språket skal bygges opp. Dette er for at folket selv skal kunne skrive det norske språket. Jeg anbefaler dere alle å lese disse bøkene.Takk for meg og guds fred

Mitt navn er Knud Knudsen

Mitt navn er Knud Knudsen og jeg er belært språkforsker. Jeg vil ta utgangspunkt i det danske skriftspråket som er veletablert i Norge nå. Det danske språk er allerede et talemål i Norge, og ved å utnytte dette i språkreformen vil det norske folk allerede ha et forsprang i lærningen av det nye språket. Jeg er en skandinavist og jeg vil at det norsk-danske skriftmålet skulle nærme seg svensk- fundamentet mitt er det landsgyldige talemål og det er ikke så helnorsk som Aasen sitt. Ingen nordmann kan greie å vende seg rett om i sitt eget morsmål og umiddelbart kunne anvende Aasens skriftspråk. Jeg mener at det ortofone prinsippet er viktig i det nye norske språket, det skal avspeile talespråket. Elevene som skal lære dette nye språket vil også få en stor fordel ved at skriftspråket tar utgangspunkt i talemålet, opptil 75 % raskere vil jeg hevde at de kan lære seg grammatikken i dette skriftspråket.

torsdag, januar 28, 2010

Romantikken

Romantikken er betegnelsen på en tankebølge som skylte over den europeiske kunst og litteratur fra sent på 1700-tallet til midt 1800-tall. Etter det kalde og sterile 1700-tallet med fokus på symmetri og geometrisk riktighet kom 1800-tallet med en fantasifullt, varm og følelsesladd periode der sjelen fikk regjere innenfor de kunsteriske og litterære aspektene. Romantikken var også et tilbakeslag mot den kyniske påvirkningen på alt i opplysningstiden og rasjonalismen.
-
En sentral skikkelse i romantikken er Jean-Jacques Rousseau med sitt ideal "tilbake til naturen" der han påpeker at mennesket må tilbake til grunnleggende verdier og tradisjoner og det er den uberørte og ville naturen som blir det flotte i steden for det kontrollerte og symmetriske de verdsatte i opplysningstiden. Tenkerne fra opplysningstiden hadde også hatt enorm tillit til den menneskelige intelligens og at det trolig var løsningen på alle dilemmaer, intelligens og fornuft sto sterkt og var det som ble verdsatt. I romantikken kom verdier som følelser og fantasi inn i idealbildet og ble mer og mer sentralt utover 1800-tallet. Man skulle, i romantikken bevege seg tilbake til følelser som lengsel, frihet, sannhet, erindring og kjærlighet, det ble ikke lenger viktig at alt skulle være intelligent og etter bestemte former, det skulle nå kunne uttrykkes fantasi og følelser gjennom kunstneriske prestasjoner. Det man kunne betegne som en ekte romantiker var da en som bar lengsel etter den fantastiske verdenen, en verden i drømmer og fantasi eller en fremtidig verden som var bedre enn den nåværende. En idealistisk romantiker var en med et relativt pessimistisk syn på samtiden, men som lengtet etter en skjønnhet og perfeksjon som kun var tilgjengelig i naturen.
-
Det skjøre forholdet mellom fornuft og følelser er et av de mest vitale aspektene i romantikken, det var ikke lenger fornuften som skulle være overveiende, men følelsene. Henrik Wergeland uttrykker sine tanker om dette forholdet i dette utdraget fra diktet Mennesket fra 1845:
"Du i ditt Hjerte før i din Pande
finde det sande.
Lad din Fornuft seg med Følelsen blande"
Henrik Wergeland prøver da å fremme sine tanker om at følelsene spiller en like viktig rolle som fornuften i romantikken gjennom dette diktet, mange peker tilbake på dette diktet i moderne tid som et eksempel på hvordan de tok i mot følelsene i romantikken.
-
Fra romantikken sprang det ut en annen, men kortere periode som het nasjonalromantikken. Nasjonalromantikken ble en viktig epoke for nasjonalismen i Norge og det ble viktig å finne en personlighet som var typisk norsk, noe eget som var spesielt for Norge. Nasjonalromantikken ble spesielt viktig etter det nasjonale gjennombrudd som foregikk rundt 1840, det nasjonale gjennombrudd handlet mye om begeistringen for det særnorske og den norske folkesjelen. Norge følte også et behov for å finne sin egen særegenhet nå som de ikke var under dansk styre lenger. Dette kulturuttrykket de lette etter i 1840-årene ble gitt startskuddet av Andreas Faye og litt senere ble Henrik Wergeland involvert i dette prosjektet, han lengtet etter å samle de norske folkelige verkene som folkeviser, folkeeventyr og folkemusikk.
Romantikken var Norges barndomsår og senere kom nasjonalromantikken med store forandringer, det var språk, poesi, malerkunst og litterær kunst som blomstret og ble vitale komponenter til oppbygningen av det vi nå kaller Norge.
-
Kilder:
- La libertè guidant le peuple - Eugène Delacroix (1833), [28.1.2010], hentet fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Eug%C3%A8ne_Delacroix_-_La_libert%C3%A9_guidant_le_peuple.jpg
- Mennesket 1845, [28.1.2010], hentet fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken