Det moderne prosjektet

"Det moderne prosjektet", som denne tankeretningen blir kalt har opphav i vesten og begynte å spire på 1500 tallet. Denne tankeretningen har drevet menneskeheten fremover og bidratt med å forme det tenkesettet vi bruker i dag. Innenfor "Det moderne prosjektet" ligger nyvinninger slik som boktrykkerkunsten, ny naturvitenskap og det vi i dag betegner som kapitalisme.

Sannhet er et begrep som får en ny betydning, grunnet dette "Moderne prosjekt". Sannhet er ikke lenger en gitt konstant fra en overmakt, sannhet skal nå kunne argumenteres, bevises og skilles fra falskheter. Sannheten skal nå mennesket, overtro og falskheter skal renskes bort slik at individet blir sittende igjen med den rene sannheten.

Det tilføyes noen "retningslinjer" i takt med det moderne prosjektet:

- Troen på sannheten: sannheten kan argumenteres, derav skilles fra falskheter
- Troen på basis: en basis/konstant man kan sammenligne alle sannheter med for å konfirmere autentiteten
- Troen på avsløring: fjerne falskhet, overtro og fordommer
- Troen på friheten: utvikling er menneskestyrt, ikke gudsstyrt
- Troen på fremskritt: troen på utvikling og at fremtiden er garantert

Barokkens fascinasjon

Mennesket har i alle tider vært fascinert av det ukjente, og mennesket er fortsatt fascinert av alt som er ubeskrivelig og uforklarig. Denne fascinasjonen er like sterk idag, man er like fascinert av uforklarlige fenomener som livet etter døden, himmel og helvete.

Grunnen til at disse fenomenene er så interessante for menneskene er fordi det forblir ukjent. Du har sikkert tenkt på døden, og hva som skjer etterpå, mange finner denne tanken spennende, interessant og skremmende, men uansett hvilken mening man har gjort seg opp er de fleste fascinert av tanken.

Mange har lagt seg opp sin egen mening om disse fenomenene og velger å ha en mening fordi de ikke liker tanken på det ukjente. Andre velger å la det være ukjent og stiller seg undrendene til ukjente fenomener fordi de personlig liker uvitenheten med situasjonen. Dette ukjente ble trolig styrket i Barokken da det ble lagt stor vekt på dramatikk og overdrivelse, som gjorde at denne ukjente faktoren ble sterkere under barokken da alt ble overdrevet og dramatikken sto sterkt.

Renessansen

Man kan omtale Renessansen som århundret 1500 - 1600. Det dreide seg mye om å gjenskape verdiene og tradisjonene fra Antikken. Disse tradisjonene ble holdt ved like selv om det foregikk radikale endringer i den europeiske kulturen. Mange tidligere holdninger til bla. religion og livssyn ble endret og mennesket endret gradvis synet på individet og derfor ble kirkens makt svekket og fornuft og vitenskap ble viktigere og mer sentralt.

Hovedpunktet i Renessansen kommer frem gjennom humanismen, der menneskesynet endres kraftig og mennesket blir stående sentralt og individualistisk som en stolt, stor skikkelse som står kraftig i samfunnet. Kunsten blir også påvirket av humanismen, og i kunsten blir det viktig at humanistiske verdier trer frem, natur og virkelighet som følelser og menneskekropp kommer frem i maleriene.

Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael er de fremste personene innen Renessansen, de bringer frem de viktigste poengene i Renessansen som fokusering på individet. Denne fokuseringen kommer frem gjennom malerier og forskning.

Fortellingen om Tristram og Isond

Sagaen om Tristram og Isond ble skrevet på norrønt språk i 1226. Dette er en av de mest kjente kjærlighetssagaene i den europeiske litteraturen noensinne. Samtidig som denne Sagaen ble skrevet og utgitt i Norge skjedde det mye på den litterære fronten i Nor

ge.

Fra starten av 1200-tallet i Norge snakket store deler av kirke og klostersamfunnet latinsk, noe som gjorde latinsk sentralt innenfor utdanning, også i Norge. Gjennom 1100 og 1200 tallet ble Norge påvirket av Fransk og Engelsk kultur, altså høvisk litteratur, men ingen av verkene ble trolig oversatt til norsk så den vanlige nordmann kunne lese det før Norge var under kong Håkon Håkonsson i år 1226. Da Norge var under kong Håkon Håkonsson på 1200 tallet ble det utviklet et stabilt og kulturintressert samfunn i Norge. Kongen selv var en sterk drivkraft i denne internasjonaliseringsprosessen og senere ble Sagaen om Tristram og Isond overs

att til norsk og utgitt i Norge. Den norske versjonen er trolig ikke direkte oversatt da oversetterene på 1200 tallet tilføyde og utela handlinger og objekter i oversettingsprosessen.

Kilder

- "Tristram og Isonde" (25.05.03) Hentet fra: http://media.aftenposten.no/archive/00121/null_121191a.jpg

Overlevende egenskaper fra Håvamål

Forord: Håvamål er det første diktet i "den eldre Edda". Den eldre Edda er en samling av oldnordiske dikt som omhandler guder og visdom generelt. Håvamål uttrykker menneskelig livsvisdom og etikk, der mye av livsvisdommen fortsatt er aktuell i dagens samfunn i form av menneskelige egenskaper.

En av de viktigste egenskapene i Håvamål, som fortsatt er viktig er det man omtaler som "Ettermæle", altså ryktet om deg, og ryktet om deg etter døden. Denne egenskapen har alltid vært viktig i menneskets samfunn. Det personlige ryktet som man vil opprettholde og holde vedlike hele livet er egenskapen som kommer fra ettermæle.

Klokskap er også en av de viktige egenskapene fra Håvamål som fortsatt har høy status i dagens samfunn. Fra Håvamåls tid var kunnskap og klokskap trolig en mer livsnødvendig egenskap for å overleve i samfunnet mht. mat og jakt. I dag er kunnskap ikke fullt så viktig mht. mat og jakt, men mer viktig for inntekt og sosiale verdier.

Moral er den siste av de tre viktigste egenskapene i Håvamål. Moralen ligger i alt man gjør, og var viktig før i tiden da moralen igjen hadde stor påvirkning på ettermælet til folk. Moral er også en egenskap som er like aktuell idag. Moral opptrer i moderne tid gjennom flere begreper, som karma. I karma får alle handlinger tilbakeslag i ditt eget liv, der gode gjerninger blir belønnet med gode hendelser som omhandler deg. I mer moderne ordtak som "Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg", refereres det til moral som er en aktuell egenskap i dagens samfunn.

Middelalderen

Det vi idag omtegner som Middelalder er en eurpeisk historisk epoke, man kan generelt omtale epoken som årene fra år 1000 e.vt. til 1400 e.vt.

I denne epoken sto kristendommen og de lokale kirkene veldig sterkt i samfunnet og blant menneskene. Det var kirken og deres tro som fundamenterte folks syn på livet og hvordan det skulle leves. Man kan også omtale kirken og kristendommen som en internasjonal makt i denne epoken, ingen tvilte på det som ble kunngjort av kirken da den høyere makten, Gud skal ha en plan med menneskene og jorden.

I starten av epoken Middelalder foregikk det en stor omveltning innenfor religion i Norge, da kristendommen avløste den norrøne troen. Da høvdingene i de forskjellige områdene lot seg døpe gjorde innbyggerne i området der høvdingen regjerte det samme som høvdingen, altså en kollektiv omvendelse. Hver gang en part vant en krig, var de sikre på at de hadde gud ved sin side, de norske vikingene var også inspirert av denne kristne himmelkongen som således skulle lede til seier i krig. Senere på 1000-tallet, rundt år 1100 slo Gotikken inn i Europa, Gotikken forandret deres forståelse av Kristus, fra den krigsseirende himmelkongen til Guds sønn som tok ansvar menneskenes synder.

Religionens rolle i samfunnet var meget sterk i denne epoken, men samfunnet hadde likevel makt i den forstand å holde orden i samfunnet, mens kirken hadde rollen som innebærte å sikre sjelens frelse. Det var også enkelt for kongene å misbruke denne makten som kom med religion da kongene ble sett på som Gud sin stedfortreder på jorden. Denne makten tillot kongene å praktisk talt gjøre hva de ville da befolkningen stolte så sterkt på religionen og at kongene hadde Guds makt.

I denne epoken ble det også skrevet mange verk som omhandlet kongen og makten i områder og deres forhold til øvre makter som gud. Eksempler på slike verk er Snorre Sturlasons Yngre Edda. I epoken ble det også skrevet flere sagaer som handlet om de norske kongene, slik som Heimskringla. Det ble også skrevet flere islandske sagaer som hadde en mer generell handling, der det ofte var et problem og i sagaen ble problemet løst. De islandske sagaene hadde også et slags "Show, don´t tell" prinsipp der handlingen ble beskrevet i handlinger der leseren skal trekke konklusjonen selv.

Alt i alt ble samfunnet i høy grad påvirket av religion, altså kristendom i Middelalderen. Kristendommen ble også sett på som politisk korrekt og var allmen akseptert. Jorden ble sett på som et sentrum i universet der onde og gode krefter og overnaturlige vesener kretser rundt jorden og det er kirkens jobb å beskytte menneskene mot dette.

Det regner inn

av Ingvild Rishøi

Novellen ved navn ”Det regner inn” handler direkte om to jenter som er venninner. Temaet i novellen er selvmord og forståelse, Lila har tydeligvis problemer siden hun prøver å begå selvmord. Katarina viser tydeligvis mangel på forståelse da hun ikke direkte oppdager hva problemet er og ikke prøver å sette seg inn i hvorfor Lila prøver å begå selvmord. Et annet undertema er vennskap, et overfladisk vennskap grunnet i at de bare snakker om overfladiske temaer som skole og lekser.

Mitt Haikudikt

Haiku er en tradisjonell japansk diktform, det optimale antallet stavelser er 17, men kan også være andre oddetallsstavelser. Haikudikt skal ofte skrives i nåtid og baseres ikke på rim. De vestlige haikudiktene skrives på 3 linjer, men de tradisjonelle japanske skrives kun på 1 linje.

Mitt Haikudikt

Solen skinner lyst

Snøen smeltes av engler

Jorda avdekkes

Maskulinisme

Maskulinisme er en regelrett motsats til feminisme, maskulinisme handler da om handlinger og meninger for å fremme menns stilling i samfunnet. Den konkrete ideologien om maskulinisme har oppstått i nyere tider og den har sprunget ut av feminismen, som en motsats og kritikk til feminisme generelt. Maskulinismen oppsto på grunnlag av alternative meninger til feminismen. Selve maskulinismen bygger på det samme generelle innholdet som feminismen, nemlig meninger om urretferdighet og manglende likestilling, siden maskulinismen har oppstått i nyere tider, har den ikke kjempet fundamentale saker som feminismen. Maskulinismen har da oppstått som en motsats til den moderne feminismen, som ofte blir sett på som mer overfladisk enn før. Maskulinismen kjemper for likestilling i samfunnet, kvinnene har for eksempel større offentlige rettigheter når det gjelder barn, skatt og overførings rettigheter. Kjønnsforskningen er også et område der feminismen har regjert lenge, dette vises for eksempel i kjønnsforskningen, der forskningen som omfatter kvinner er langt mer utbredt.

Viste du at mannsdagen er den 7. Oktober, langt mer kjent er det at kvinnedagen er den 8. Mars.

Extrem-feminisme

Feminisme blir i disse dager betegnet som en egen politisk ideologi, en ideologi som fremmer kvinners sosiale, politiske og filosofiske rettigheter. Kampen om likestilling har blitt uttrykt gjennom feminisme siden slutten av 1700-tallet, klassiske eksempler på forkjempere innen likestillingen er Simone de Beauvoir, Virginia Woolf og Camille Paglia, DE kjempet for likestilling da kvinnenes situasjon var på det verste. Det vi idag kaller feminister er ikke annet enn selvopptatte, maktopptatte kvinner, det blir nærmest blasfemisk ovenfor de virkelige forkjemperne for likestillingen. Tilhengerene av moderne feminisme vil være kvinner som fortsetter å se på seg selv som underdanige og fortsatt vil kjempe for likestillingen som er oppnådd.