Realismen og En Folkefiende

Realismen er en epoke som varte fra ca. 1870 til 1890-tallet. Selve realismen er en reaksjon på romantikken der alt skulle fremstilles på best mulig måte og alt ble idyllisert. I realismen der alt skal fremstilles slik det er, men ikke til det ekstreme slik som i naturalismen. Likevel er det viktig i realismen som en litterær epoke å bringe sannheten frem til befolkningen og de som benytter seg av de litterære verkene. Det viktigste med verkene var da å kritisere samfunnsforholdende fra en objektiv synsvinkel. En folkefiende er sterkt preget av realismen, dette ser man både i temaet for verket, som skildrer en virkelighet og som ikke legger skjul på noe eller prøver å pynte på sannheten. I en Folkefiende blir forholdene skildret slik de virkelig er og leseren får et genuint inntrykk av hvordan forholdene var og man fikk innsyn til alle løgner og korrupsjonen som foregår, noe som Romantikken som litterær epoke ikke hadde godtatt. Det blir lagt svært mye vekt på urettferdigheten i En Folkefiende og det faktum at sannheten skal ut til folket, noe som også var viktige verdier i samfunnet i realismen.

Kilder:
- Henrik Ibsen fotografi [Lest: 23.9.2010] fra: https://dikt.org/images/thumb/4/4b/Henrik_Ibsen_4080x4888.jpg/400px-Henrik_Ibsen_4080x4888.jpg

Kåseri

Kåseri er en svært løssluppen sjanger, den fremstår som muntlig og vil ofte inneholde humor og ironi. Denne muntlige og løse tonen gjør at kåseriet blir et mindre seriøst innlegg enn essayet som er hakket mer seriøst og vil fremtre som sakligere med velvurderte faktaargumenter.

Mitt navn er Ivar Aasen

God dag, jeg heter Ivar Aasen og skal ha et lite innlegg for dereVi har nå igjen blitt et fritt og selvstedig land, og da trenger vi et eget nasjonalspråk. Jeg ønsker at vi bygger et skriftspråk på gamle dialekter som har størst slektskap til det gamle skriftspråket norrønt. Dette er folkets språk, det de prater til daglig.Det er ikke min hensikt hermed å fremheve noen enkel av våre dialekter; nei, ingen av disse burde være hovedspråk, men det skulle være en blanding av disse, et grunnlag for dem alle. For å gjøre dette, skulle det lages ordsamling for enhver av landets større provinser, med grammatikalske opplysninger og bestemme ordforklaringer.Vi må legge grunnlaget i det originale norske språket vårt og ikke basere språket på overklassens dansk slik Knut Knudsen mener. Jeg mener vi skal bryte tvert av og skape en språkrevolusjon. Jeg har gitt ut flere grammatikkbøker og bøker med retningslinjer for hvordan språket skal bygges opp. Dette er for at folket selv skal kunne skrive det norske språket. Jeg anbefaler dere alle å lese disse bøkene.Takk for meg og guds fred

Mitt navn er Knud Knudsen

Mitt navn er Knud Knudsen og jeg er belært språkforsker. Jeg vil ta utgangspunkt i det danske skriftspråket som er veletablert i Norge nå. Det danske språk er allerede et talemål i Norge, og ved å utnytte dette i språkreformen vil det norske folk allerede ha et forsprang i lærningen av det nye språket. Jeg er en skandinavist og jeg vil at det norsk-danske skriftmålet skulle nærme seg svensk- fundamentet mitt er det landsgyldige talemål og det er ikke så helnorsk som Aasen sitt. Ingen nordmann kan greie å vende seg rett om i sitt eget morsmål og umiddelbart kunne anvende Aasens skriftspråk. Jeg mener at det ortofone prinsippet er viktig i det nye norske språket, det skal avspeile talespråket. Elevene som skal lære dette nye språket vil også få en stor fordel ved at skriftspråket tar utgangspunkt i talemålet, opptil 75 % raskere vil jeg hevde at de kan lære seg grammatikken i dette skriftspråket.

Romantikken

Romantikken er betegnelsen på en tankebølge som skylte over den europeiske kunst og litteratur fra sent på 1700-tallet til midt 1800-tall. Etter det kalde og sterile 1700-tallet med fokus på symmetri og geometrisk riktighet kom 1800-tallet med en fantasifullt, varm og følelsesladd periode der sjelen fikk regjere innenfor de kunsteriske og litterære aspektene. Romantikken var også et tilbakeslag mot den kyniske påvirkningen på alt i opplysningstiden og rasjonalismen.

-

En sentral skikkelse i romantikken er Jean-Jacques Rousseau med sitt ideal "tilbake til naturen" der han påpeker at mennesket må tilbake til grunnleggende verdier og tradisjoner og det er den uberørte og ville naturen som blir det flotte i steden for det kontrollerte og symmetriske de verdsatte i opplysningstiden. Tenkerne fra opplysningstiden hadde også hatt enorm tillit til den menneskelige intelligens og at det trolig var løsningen på alle dilemmaer, intelligens og fornuft sto sterkt og var det som ble verdsatt. I romantikken kom verdier som følelser og fantasi inn i idealbildet og ble mer og mer sentralt utover 1800-tallet. Man skulle, i romantikken bevege seg tilbake til følelser som lengsel, frihet, sannhet, erindring og kjærlighet, det ble ikke lenger viktig at alt skulle være intelligent og etter bestemte former, det skulle nå kunne uttrykkes fantasi og følelser gjennom kunstneriske prestasjoner. Det man kunne betegne som en ekte romantiker var da en som bar lengsel etter den fantastiske verdenen, en verden i drømmer og fantasi eller en fremtidig verden som var bedre enn den nåværende. En idealistisk romantiker var en med et relativt pessimistisk syn på samtiden, men som lengtet etter en skjønnhet og perfeksjon som kun var tilgjengelig i naturen.

-

Det skjøre forholdet mellom fornuft og følelser er et av de mest vitale aspektene i romantikken, det var ikke lenger fornuften som skulle være overveiende, men følelsene. Henrik Wergeland uttrykker sine tanker om dette forholdet i dette utdraget fra diktet Mennesket fra 1845:

"Du i ditt Hjerte før i din Pande
finde det sande.
Lad din Fornuft seg med Følelsen blande"

Henrik Wergeland prøver da å fremme sine tanker om at følelsene spiller en like viktig rolle som fornuften i romantikken gjennom dette diktet, mange peker tilbake på dette diktet i moderne tid som et eksempel på hvordan de tok i mot følelsene i romantikken.

-

Fra romantikken sprang det ut en annen, men kortere periode som het nasjonalromantikken. Nasjonalromantikken ble en viktig epoke for nasjonalismen i Norge og det ble viktig å finne en personlighet som var typisk norsk, noe eget som var spesielt for Norge. Nasjonalromantikken ble spesielt viktig etter det nasjonale gjennombrudd som foregikk rundt 1840, det nasjonale gjennombrudd handlet mye om begeistringen for det særnorske og den norske folkesjelen. Norge følte også et behov for å finne sin egen særegenhet nå som de ikke var under dansk styre lenger. Dette kulturuttrykket de lette etter i 1840-årene ble gitt startskuddet av Andreas Faye og litt senere ble Henrik Wergeland involvert i dette prosjektet, han lengtet etter å samle de norske folkelige verkene som folkeviser, folkeeventyr og folkemusikk.

Romantikken var Norges barndomsår og senere kom nasjonalromantikken med store forandringer, det var språk, poesi, malerkunst og litterær kunst som blomstret og ble vitale komponenter til oppbygningen av det vi nå kaller Norge.

-

Kilder:

- La libertè guidant le peuple - Eugène Delacroix (1833), [28.1.2010], hentet fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Eug%C3%A8ne_Delacroix_-_La_libert%C3%A9_guidant_le_peuple.jpg

- Mennesket 1845, [28.1.2010], hentet fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken

Det moderne prosjektet

"Det moderne prosjektet", som denne tankeretningen blir kalt har opphav i vesten og begynte å spire på 1500 tallet. Denne tankeretningen har drevet menneskeheten fremover og bidratt med å forme det tenkesettet vi bruker i dag. Innenfor "Det moderne prosjektet" ligger nyvinninger slik som boktrykkerkunsten, ny naturvitenskap og det vi i dag betegner som kapitalisme.

Sannhet er et begrep som får en ny betydning, grunnet dette "Moderne prosjekt". Sannhet er ikke lenger en gitt konstant fra en overmakt, sannhet skal nå kunne argumenteres, bevises og skilles fra falskheter. Sannheten skal nå mennesket, overtro og falskheter skal renskes bort slik at individet blir sittende igjen med den rene sannheten.

Det tilføyes noen "retningslinjer" i takt med det moderne prosjektet:

- Troen på sannheten: sannheten kan argumenteres, derav skilles fra falskheter
- Troen på basis: en basis/konstant man kan sammenligne alle sannheter med for å konfirmere autentiteten
- Troen på avsløring: fjerne falskhet, overtro og fordommer
- Troen på friheten: utvikling er menneskestyrt, ikke gudsstyrt
- Troen på fremskritt: troen på utvikling og at fremtiden er garantert

Barokkens fascinasjon

Mennesket har i alle tider vært fascinert av det ukjente, og mennesket er fortsatt fascinert av alt som er ubeskrivelig og uforklarig. Denne fascinasjonen er like sterk idag, man er like fascinert av uforklarlige fenomener som livet etter døden, himmel og helvete.

Grunnen til at disse fenomenene er så interessante for menneskene er fordi det forblir ukjent. Du har sikkert tenkt på døden, og hva som skjer etterpå, mange finner denne tanken spennende, interessant og skremmende, men uansett hvilken mening man har gjort seg opp er de fleste fascinert av tanken.

Mange har lagt seg opp sin egen mening om disse fenomenene og velger å ha en mening fordi de ikke liker tanken på det ukjente. Andre velger å la det være ukjent og stiller seg undrendene til ukjente fenomener fordi de personlig liker uvitenheten med situasjonen. Dette ukjente ble trolig styrket i Barokken da det ble lagt stor vekt på dramatikk og overdrivelse, som gjorde at denne ukjente faktoren ble sterkere under barokken da alt ble overdrevet og dramatikken sto sterkt.

Renessansen

Man kan omtale Renessansen som århundret 1500 - 1600. Det dreide seg mye om å gjenskape verdiene og tradisjonene fra Antikken. Disse tradisjonene ble holdt ved like selv om det foregikk radikale endringer i den europeiske kulturen. Mange tidligere holdninger til bla. religion og livssyn ble endret og mennesket endret gradvis synet på individet og derfor ble kirkens makt svekket og fornuft og vitenskap ble viktigere og mer sentralt.

Hovedpunktet i Renessansen kommer frem gjennom humanismen, der menneskesynet endres kraftig og mennesket blir stående sentralt og individualistisk som en stolt, stor skikkelse som står kraftig i samfunnet. Kunsten blir også påvirket av humanismen, og i kunsten blir det viktig at humanistiske verdier trer frem, natur og virkelighet som følelser og menneskekropp kommer frem i maleriene.

Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael er de fremste personene innen Renessansen, de bringer frem de viktigste poengene i Renessansen som fokusering på individet. Denne fokuseringen kommer frem gjennom malerier og forskning.

Fortellingen om Tristram og Isond

Sagaen om Tristram og Isond ble skrevet på norrønt språk i 1226. Dette er en av de mest kjente kjærlighetssagaene i den europeiske litteraturen noensinne. Samtidig som denne Sagaen ble skrevet og utgitt i Norge skjedde det mye på den litterære fronten i Nor

ge.

Fra starten av 1200-tallet i Norge snakket store deler av kirke og klostersamfunnet latinsk, noe som gjorde latinsk sentralt innenfor utdanning, også i Norge. Gjennom 1100 og 1200 tallet ble Norge påvirket av Fransk og Engelsk kultur, altså høvisk litteratur, men ingen av verkene ble trolig oversatt til norsk så den vanlige nordmann kunne lese det før Norge var under kong Håkon Håkonsson i år 1226. Da Norge var under kong Håkon Håkonsson på 1200 tallet ble det utviklet et stabilt og kulturintressert samfunn i Norge. Kongen selv var en sterk drivkraft i denne internasjonaliseringsprosessen og senere ble Sagaen om Tristram og Isond overs

att til norsk og utgitt i Norge. Den norske versjonen er trolig ikke direkte oversatt da oversetterene på 1200 tallet tilføyde og utela handlinger og objekter i oversettingsprosessen.

Kilder

- "Tristram og Isonde" (25.05.03) Hentet fra: http://media.aftenposten.no/archive/00121/null_121191a.jpg

Overlevende egenskaper fra Håvamål

Forord: Håvamål er det første diktet i "den eldre Edda". Den eldre Edda er en samling av oldnordiske dikt som omhandler guder og visdom generelt. Håvamål uttrykker menneskelig livsvisdom og etikk, der mye av livsvisdommen fortsatt er aktuell i dagens samfunn i form av menneskelige egenskaper.

En av de viktigste egenskapene i Håvamål, som fortsatt er viktig er det man omtaler som "Ettermæle", altså ryktet om deg, og ryktet om deg etter døden. Denne egenskapen har alltid vært viktig i menneskets samfunn. Det personlige ryktet som man vil opprettholde og holde vedlike hele livet er egenskapen som kommer fra ettermæle.

Klokskap er også en av de viktige egenskapene fra Håvamål som fortsatt har høy status i dagens samfunn. Fra Håvamåls tid var kunnskap og klokskap trolig en mer livsnødvendig egenskap for å overleve i samfunnet mht. mat og jakt. I dag er kunnskap ikke fullt så viktig mht. mat og jakt, men mer viktig for inntekt og sosiale verdier.

Moral er den siste av de tre viktigste egenskapene i Håvamål. Moralen ligger i alt man gjør, og var viktig før i tiden da moralen igjen hadde stor påvirkning på ettermælet til folk. Moral er også en egenskap som er like aktuell idag. Moral opptrer i moderne tid gjennom flere begreper, som karma. I karma får alle handlinger tilbakeslag i ditt eget liv, der gode gjerninger blir belønnet med gode hendelser som omhandler deg. I mer moderne ordtak som "Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg", refereres det til moral som er en aktuell egenskap i dagens samfunn.