Romantikken

Romantikken er betegnelsen på en tankebølge som skylte over den europeiske kunst og litteratur fra sent på 1700-tallet til midt 1800-tall. Etter det kalde og sterile 1700-tallet med fokus på symmetri og geometrisk riktighet kom 1800-tallet med en fantasifullt, varm og følelsesladd periode der sjelen fikk regjere innenfor de kunsteriske og litterære aspektene. Romantikken var også et tilbakeslag mot den kyniske påvirkningen på alt i opplysningstiden og rasjonalismen.

-

En sentral skikkelse i romantikken er Jean-Jacques Rousseau med sitt ideal "tilbake til naturen" der han påpeker at mennesket må tilbake til grunnleggende verdier og tradisjoner og det er den uberørte og ville naturen som blir det flotte i steden for det kontrollerte og symmetriske de verdsatte i opplysningstiden. Tenkerne fra opplysningstiden hadde også hatt enorm tillit til den menneskelige intelligens og at det trolig var løsningen på alle dilemmaer, intelligens og fornuft sto sterkt og var det som ble verdsatt. I romantikken kom verdier som følelser og fantasi inn i idealbildet og ble mer og mer sentralt utover 1800-tallet. Man skulle, i romantikken bevege seg tilbake til følelser som lengsel, frihet, sannhet, erindring og kjærlighet, det ble ikke lenger viktig at alt skulle være intelligent og etter bestemte former, det skulle nå kunne uttrykkes fantasi og følelser gjennom kunstneriske prestasjoner. Det man kunne betegne som en ekte romantiker var da en som bar lengsel etter den fantastiske verdenen, en verden i drømmer og fantasi eller en fremtidig verden som var bedre enn den nåværende. En idealistisk romantiker var en med et relativt pessimistisk syn på samtiden, men som lengtet etter en skjønnhet og perfeksjon som kun var tilgjengelig i naturen.

-

Det skjøre forholdet mellom fornuft og følelser er et av de mest vitale aspektene i romantikken, det var ikke lenger fornuften som skulle være overveiende, men følelsene. Henrik Wergeland uttrykker sine tanker om dette forholdet i dette utdraget fra diktet Mennesket fra 1845:

"Du i ditt Hjerte før i din Pande
finde det sande.
Lad din Fornuft seg med Følelsen blande"

Henrik Wergeland prøver da å fremme sine tanker om at følelsene spiller en like viktig rolle som fornuften i romantikken gjennom dette diktet, mange peker tilbake på dette diktet i moderne tid som et eksempel på hvordan de tok i mot følelsene i romantikken.

-

Fra romantikken sprang det ut en annen, men kortere periode som het nasjonalromantikken. Nasjonalromantikken ble en viktig epoke for nasjonalismen i Norge og det ble viktig å finne en personlighet som var typisk norsk, noe eget som var spesielt for Norge. Nasjonalromantikken ble spesielt viktig etter det nasjonale gjennombrudd som foregikk rundt 1840, det nasjonale gjennombrudd handlet mye om begeistringen for det særnorske og den norske folkesjelen. Norge følte også et behov for å finne sin egen særegenhet nå som de ikke var under dansk styre lenger. Dette kulturuttrykket de lette etter i 1840-årene ble gitt startskuddet av Andreas Faye og litt senere ble Henrik Wergeland involvert i dette prosjektet, han lengtet etter å samle de norske folkelige verkene som folkeviser, folkeeventyr og folkemusikk.

Romantikken var Norges barndomsår og senere kom nasjonalromantikken med store forandringer, det var språk, poesi, malerkunst og litterær kunst som blomstret og ble vitale komponenter til oppbygningen av det vi nå kaller Norge.

-

Kilder:

- La libertè guidant le peuple - Eugène Delacroix (1833), [28.1.2010], hentet fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Eug%C3%A8ne_Delacroix_-_La_libert%C3%A9_guidant_le_peuple.jpg

- Mennesket 1845, [28.1.2010], hentet fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken